Se min fugl på you tube her
mandag 22. mars 2010
Fakta og informasjon om undulat
Vi har mange fugler i Norge som fungere som kjæledyr, men ingen av dem er så populære som undulaten. I mange hjem i Norge finner vi denne lille, søte og underholdende fuglen. Undulaten hører hjemme under pappegøyefamilien, og den kan derfor lære og snakke, spesiellt hannfuglen. Som pappegøyen er det viktig at du behandler undulaten som et famiiemedlem. Den trenger mye mosjon, stimulering, underholdning og oppmerksomhet. Dette betyr ikke at du skal leke like mye med den som du gjør med en hund, men blir den oversett kan den lett bli deprimert.
For å gjøre jobben mye enklere bør du kanskje kjøpe du fugler. Da hører du kanskje litt mer mas, men går med mye bedre samvittighet. Men du bør ikke sette to hunner i sammen, da anbefaler vi en av hvert kjønn, eller to hanner.
Når du skal kjøpe en undulat er det enkelt å stikke innom den nermeste dyrebutikken, men dette er ikke alltid der smarteste valget. Disse fuglene er ikke vant med den menneskekontakten fuglene fra en seriøst oppdretter er. Dessuten kan dyrene fra en dyrebutikk være forstyrret over lite og ro mye mas ifra de andre dyrene og barn som løper ut og inn og slår på burene.
Buret skal som pappegøyen være så stort som mulig, slik at undulaten kan breie seg ut. Men du bør være litt mer på vakt når det gjelder lekene. Andre fugler liker å ha speil i buret, men undulaten kan bli forvirret og skremt, og forstår ikke at det er seg selv den ser. Her anbefales heller bjeller og andre ting som lager lyd.
Mat til fuglen får du hos dyrebutikken. Frø eller pellets, spør de som jobber der hva de anbefaler. Du må huske at fuglen skal ha ferskt vann hver dag, du kan også ha en vitaminblanding i drikken så unngår du bakterievokst. Vær forsiktige med valg av leker, slik at du ikke velger ting den kan sette fast i halsen og lignende. Du bør også passe på at den ikke er tilgjengelig for en eventuell katt, og at den ikke skal stå i direkte sollys.
For å gjøre jobben mye enklere bør du kanskje kjøpe du fugler. Da hører du kanskje litt mer mas, men går med mye bedre samvittighet. Men du bør ikke sette to hunner i sammen, da anbefaler vi en av hvert kjønn, eller to hanner.
Når du skal kjøpe en undulat er det enkelt å stikke innom den nermeste dyrebutikken, men dette er ikke alltid der smarteste valget. Disse fuglene er ikke vant med den menneskekontakten fuglene fra en seriøst oppdretter er. Dessuten kan dyrene fra en dyrebutikk være forstyrret over lite og ro mye mas ifra de andre dyrene og barn som løper ut og inn og slår på burene.
Buret skal som pappegøyen være så stort som mulig, slik at undulaten kan breie seg ut. Men du bør være litt mer på vakt når det gjelder lekene. Andre fugler liker å ha speil i buret, men undulaten kan bli forvirret og skremt, og forstår ikke at det er seg selv den ser. Her anbefales heller bjeller og andre ting som lager lyd.
Mat til fuglen får du hos dyrebutikken. Frø eller pellets, spør de som jobber der hva de anbefaler. Du må huske at fuglen skal ha ferskt vann hver dag, du kan også ha en vitaminblanding i drikken så unngår du bakterievokst. Vær forsiktige med valg av leker, slik at du ikke velger ting den kan sette fast i halsen og lignende. Du bør også passe på at den ikke er tilgjengelig for en eventuell katt, og at den ikke skal stå i direkte sollys.
nyttig å vite
Kjønnsforskjeller: Hannen har blå nesevorte, mens hunnen har brun-beige. Når hunnen skal ha egg har hun hvit og glatt nesevorte.
Størrelse: Fra 16-20 cm. mellom nebb og halestjert.
Vekt: Vanlig for den tamme fuglen er 30-40 gram. Engelsk oppdrett: 40-60 gram.
Tungen: Mørk fiolett, rund, pølseformet og likner på en kort, tykk mark.
Nebbet: Det spisse, rundbøyde, kraftige overnebbet griper om det brede, korte undernebbet. Det er lys-beige, grå-beige eller gulaktig
Størrelse: Fra 16-20 cm. mellom nebb og halestjert.
Vekt: Vanlig for den tamme fuglen er 30-40 gram. Engelsk oppdrett: 40-60 gram.
Tungen: Mørk fiolett, rund, pølseformet og likner på en kort, tykk mark.
Nebbet: Det spisse, rundbøyde, kraftige overnebbet griper om det brede, korte undernebbet. Det er lys-beige, grå-beige eller gulaktig
lørdag 13. februar 2010
lørdag 6. februar 2010
VISTE DU AT......
fredag 5. februar 2010
onsdag 3. februar 2010
søndag 17. januar 2010
STELL
NATTEN Undulater kan lett bli skremt opp om natten. Det er derfor lurt å ha et lite nattlys tent slik at den kan finne tilbake til pinnen om den har falt av av en eller annen grunn. Undulaten trenger ca12 timer uforstyrret søvn hver natt.Om du skulle våkne av at fuglen din ramler av pinnen, eller på en annen måte bli skremt opp så la den få god tid på seg til å roe seg ned og finne sovestedet sitt igjen
Fuglen
.Undulater liker å bade. Det finnes badekar som man kan bruke men ikke alle undulater liker å hoppe inn i et slikt. Da går det ann å bruke en blomsterdusj men vær sikker på at det ikke har vært kjemikalier på flasken.Ta en god titt på fuglen din hver dag. Sjekk at nebb og klør ser friskt ut. Øynene skal være klare. Avføringen skal være fast.Pass på at fuglen ikke står i trekk, er det noe undulaten ikke tåler så er det nettopp trekk.Det er også viktig at fuglen blir skånet for direkte sol. Den må alltid ha mulighet for å komme seg i skyggen. Fuglen trenger regelmessig foring og rent drikkevann Rengjøring.For å holde fuglen frisk og rask så er det viktig med god hygiene. Samme regel om man har en eller mange fugler.Vask av bur og leker bør gjøres regelmessig. Vask av matskåler og drikkekar daglig.Regelmessig skifte av sand eller avispair, vask av skuff og bytte av pinner. Pinner skal byttes, men ikke alt for ofte. Undulatene liker å gnage de til og det er en del av tilhørligheten i buret å få beholde pinnen en stund før de byttes ut.Ved større fuglehold så vil jeg anbefale å desinfisere med Virkon S en gang i blandt. Forøvrig er virkon s et effiktivt middel som bør brukes til rengjøring ved sykdom av forskjellig art.
Fuglen
.Undulater liker å bade. Det finnes badekar som man kan bruke men ikke alle undulater liker å hoppe inn i et slikt. Da går det ann å bruke en blomsterdusj men vær sikker på at det ikke har vært kjemikalier på flasken.Ta en god titt på fuglen din hver dag. Sjekk at nebb og klør ser friskt ut. Øynene skal være klare. Avføringen skal være fast.Pass på at fuglen ikke står i trekk, er det noe undulaten ikke tåler så er det nettopp trekk.Det er også viktig at fuglen blir skånet for direkte sol. Den må alltid ha mulighet for å komme seg i skyggen. Fuglen trenger regelmessig foring og rent drikkevann Rengjøring.For å holde fuglen frisk og rask så er det viktig med god hygiene. Samme regel om man har en eller mange fugler.Vask av bur og leker bør gjøres regelmessig. Vask av matskåler og drikkekar daglig.Regelmessig skifte av sand eller avispair, vask av skuff og bytte av pinner. Pinner skal byttes, men ikke alt for ofte. Undulatene liker å gnage de til og det er en del av tilhørligheten i buret å få beholde pinnen en stund før de byttes ut.Ved større fuglehold så vil jeg anbefale å desinfisere med Virkon S en gang i blandt. Forøvrig er virkon s et effiktivt middel som bør brukes til rengjøring ved sykdom av forskjellig art.
mandag 11. januar 2010
Musikk
Undulater er veldig glad i musikk, så det er lurt å ha på radio eller cd når du er borte. (Pondus elsker trekkspillmusikk, kanskje din gjør det også:-)
søndag 10. januar 2010
FAKTA
De viltlevende er som regel ca 18 cm lange med vanligvis grønn kropp, gult hode og dypblå hale. Som de fuglene vi i dag har i fangenskap har de tre sorte flekker på hvert kinn, sammen med en kongeblå stripe.
De lever i flokk og holder til i tretoppene, men kommer ned når de skal ha mat og drikke. Klimaet der undulatene lever, i Australias innland, er preget av høye temperaturer, tørt jordsmonn, og lite nedbør. Undulatene følger gjerne etter etterhvert som gresset modnes. Der beiter de i mindre familiegrupper eller i større flokker avhengig av bl.a. årstid og næringstilgang.
Man har aldri funnet igjen samme fugl der den ble ringmerket første gang. Samtidig har man observert store avstander bli tilbakelagt på jakt etter vann og mat. Den er altså en streiffugl. Fuglen foretrekker frø fra kengurugress, og forskjellige typer enggress og raigress. Dette suppleres med planteskudd, bark og insekter. Det hender av og til at fuglen beiter på dyrket mark. Undulaten ruger i hulrom i trær, særlig eukalyptustrær, med minimalt med redemateriale. Ofte ruger flere par i samme tre. De legger 4-6 egg som ruges i 18 dager. Ungene blir i redet i ca 30 dager. Foreldrene har gjerne flere kull om året, nøye tilpasset modningstiden for gresset. De hekker i tiden etter regnperiodene da plantene vokser.
Viltlevende undulater er, som mange andre papegøyer, svært sosiale, men rugehulen blir forsvart i en avstand på et par meter. De fleste undulater er sjelden alene, hvis en forbiflygende undulat ser at andre beiter, slutter den seg til dem. Undulatene kan bli sett på som en plage, på grunn av de store flokkene.
Det finnes også undulater i Florida og deler av England, men de er etterkommere av tamme undulater som har stukket av.
Historikk
Den første undulaten kom til Europa i 1831, den var utstoppet og utstilt på engelsk museum. I 1840 kom de første levende undulatene til Europa med båt, men det var få undulater som overlevde båtturen. Det gikk ikke lenge før det ble mote å ha undulat i bur.
I 1894 ble det bestemt av den australske regjeringen at det var ulovlig å bringe undulater til Europa. Denne lov gjelder nå i dag. Da hadde folk drevet opprett med fuglene, slik at det ikke var nødvendig å innføre levende fugler fra Australia.
Det skal kun være grønne individer som er hentet fra den ville bestanden, men det har vært registrert blå undulater også i ville flokker i Australia. Øvrige fargemutasjoner er avlet frem i fangenskapDe viltlevende er som regel ca 18 cm lange med vanligvis grønn kropp, gult hode og dypblå hale. Som de fuglene vi i dag har i fangenskap har de tre sorte flekker på hvert kinn, sammen med en kongeblå stripe.
De lever i flokk og holder til i tretoppene, men kommer ned når de skal ha mat og drikke. Klimaet der undulatene lever, i Australias innland, er preget av høye temperaturer, tørt jordsmonn, og lite nedbør. Undulatene følger gjerne etter etterhvert som gresset modnes. Der beiter de i mindre familiegrupper eller i større flokker avhengig av bl.a. årstid og næringstilgang.
Man har aldri funnet igjen samme fugl der den ble ringmerket første gang. Samtidig har man observert store avstander bli tilbakelagt på jakt etter vann og mat. Den er altså en streiffugl. Fuglen foretrekker frø fra kengurugress, og forskjellige typer enggress og raigress. Dette suppleres med planteskudd, bark og insekter. Det hender av og til at fuglen beiter på dyrket mark. Undulaten ruger i hulrom i trær, særlig eukalyptustrær, med minimalt med redemateriale. Ofte ruger flere par i samme tre. De legger 4-6 egg som ruges i 18 dager. Ungene blir i redet i ca 30 dager. Foreldrene har gjerne flere kull om året, nøye tilpasset modningstiden for gresset. De hekker i tiden etter regnperiodene da plantene vokser.
Viltlevende undulater er, som mange andre papegøyer, svært sosiale, men rugehulen blir forsvart i en avstand på et par meter. De fleste undulater er sjelden alene, hvis en forbiflygende undulat ser at andre beiter, slutter den seg til dem. Undulatene kan bli sett på som en plage, på grunn av de store flokkene.
Det finnes også undulater i Florida og deler av England, men de er etterkommere av tamme undulater som har stukket av.
Historikk
Den første undulaten kom til Europa i 1831, den var utstoppet og utstilt på engelsk museum. I 1840 kom de første levende undulatene til Europa med båt, men det var få undulater som overlevde båtturen. Det gikk ikke lenge før det ble mote å ha undulat i bur.
I 1894 ble det bestemt av den australske regjeringen at det var ulovlig å bringe undulater til Europa. Denne lov gjelder nå i dag. Da hadde folk drevet opprett med fuglene, slik at det ikke var nødvendig å innføre levende fugler fra Australia.
Det skal kun være grønne individer som er hentet fra den ville bestanden, men det har vært registrert blå undulater også i ville flokker i Australia. Øvrige fargemutasjoner er avlet frem i fangenskap.
De lever i flokk og holder til i tretoppene, men kommer ned når de skal ha mat og drikke. Klimaet der undulatene lever, i Australias innland, er preget av høye temperaturer, tørt jordsmonn, og lite nedbør. Undulatene følger gjerne etter etterhvert som gresset modnes. Der beiter de i mindre familiegrupper eller i større flokker avhengig av bl.a. årstid og næringstilgang.
Man har aldri funnet igjen samme fugl der den ble ringmerket første gang. Samtidig har man observert store avstander bli tilbakelagt på jakt etter vann og mat. Den er altså en streiffugl. Fuglen foretrekker frø fra kengurugress, og forskjellige typer enggress og raigress. Dette suppleres med planteskudd, bark og insekter. Det hender av og til at fuglen beiter på dyrket mark. Undulaten ruger i hulrom i trær, særlig eukalyptustrær, med minimalt med redemateriale. Ofte ruger flere par i samme tre. De legger 4-6 egg som ruges i 18 dager. Ungene blir i redet i ca 30 dager. Foreldrene har gjerne flere kull om året, nøye tilpasset modningstiden for gresset. De hekker i tiden etter regnperiodene da plantene vokser.
Viltlevende undulater er, som mange andre papegøyer, svært sosiale, men rugehulen blir forsvart i en avstand på et par meter. De fleste undulater er sjelden alene, hvis en forbiflygende undulat ser at andre beiter, slutter den seg til dem. Undulatene kan bli sett på som en plage, på grunn av de store flokkene.
Det finnes også undulater i Florida og deler av England, men de er etterkommere av tamme undulater som har stukket av.
Historikk
Den første undulaten kom til Europa i 1831, den var utstoppet og utstilt på engelsk museum. I 1840 kom de første levende undulatene til Europa med båt, men det var få undulater som overlevde båtturen. Det gikk ikke lenge før det ble mote å ha undulat i bur.
I 1894 ble det bestemt av den australske regjeringen at det var ulovlig å bringe undulater til Europa. Denne lov gjelder nå i dag. Da hadde folk drevet opprett med fuglene, slik at det ikke var nødvendig å innføre levende fugler fra Australia.
Det skal kun være grønne individer som er hentet fra den ville bestanden, men det har vært registrert blå undulater også i ville flokker i Australia. Øvrige fargemutasjoner er avlet frem i fangenskapDe viltlevende er som regel ca 18 cm lange med vanligvis grønn kropp, gult hode og dypblå hale. Som de fuglene vi i dag har i fangenskap har de tre sorte flekker på hvert kinn, sammen med en kongeblå stripe.
De lever i flokk og holder til i tretoppene, men kommer ned når de skal ha mat og drikke. Klimaet der undulatene lever, i Australias innland, er preget av høye temperaturer, tørt jordsmonn, og lite nedbør. Undulatene følger gjerne etter etterhvert som gresset modnes. Der beiter de i mindre familiegrupper eller i større flokker avhengig av bl.a. årstid og næringstilgang.
Man har aldri funnet igjen samme fugl der den ble ringmerket første gang. Samtidig har man observert store avstander bli tilbakelagt på jakt etter vann og mat. Den er altså en streiffugl. Fuglen foretrekker frø fra kengurugress, og forskjellige typer enggress og raigress. Dette suppleres med planteskudd, bark og insekter. Det hender av og til at fuglen beiter på dyrket mark. Undulaten ruger i hulrom i trær, særlig eukalyptustrær, med minimalt med redemateriale. Ofte ruger flere par i samme tre. De legger 4-6 egg som ruges i 18 dager. Ungene blir i redet i ca 30 dager. Foreldrene har gjerne flere kull om året, nøye tilpasset modningstiden for gresset. De hekker i tiden etter regnperiodene da plantene vokser.
Viltlevende undulater er, som mange andre papegøyer, svært sosiale, men rugehulen blir forsvart i en avstand på et par meter. De fleste undulater er sjelden alene, hvis en forbiflygende undulat ser at andre beiter, slutter den seg til dem. Undulatene kan bli sett på som en plage, på grunn av de store flokkene.
Det finnes også undulater i Florida og deler av England, men de er etterkommere av tamme undulater som har stukket av.
Historikk
Den første undulaten kom til Europa i 1831, den var utstoppet og utstilt på engelsk museum. I 1840 kom de første levende undulatene til Europa med båt, men det var få undulater som overlevde båtturen. Det gikk ikke lenge før det ble mote å ha undulat i bur.
I 1894 ble det bestemt av den australske regjeringen at det var ulovlig å bringe undulater til Europa. Denne lov gjelder nå i dag. Da hadde folk drevet opprett med fuglene, slik at det ikke var nødvendig å innføre levende fugler fra Australia.
Det skal kun være grønne individer som er hentet fra den ville bestanden, men det har vært registrert blå undulater også i ville flokker i Australia. Øvrige fargemutasjoner er avlet frem i fangenskap.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
